Jeg liker ikke å bruke ordet personlighet når vi snakker om hest, for det åpner opp for misforståelser. Folk kan fort gå til antropomorfisme, som er å tilegne det som ikke er menneskelig menneskelige egenskaper. Med andre ord; menneskeliggjøring av hesten. Hvordan hestens mentalitet er er i stor grad formbart. En heit hest kan bli roligere, en rolig hest kan bli heitere osv. Selvfølgelig vil det være individuelle begrensninger, men altfor ofte ser jeg at mennesker aksepterer en hests væremåte som noe de dømmer til personlighet ved å tenke at dette er slik hesten er og dette kan jeg ikke gjøre noe med. Det er helt feil, det er faktisk du som er ansvarlig for hvordan hesten er og det er du som former den til hvordan den blir til en veldig høy grad.
De blir som eieren
“De blir som eieren” hører man ofte bli sagt og det er mye sannhet i dette. Er du en nervøs type så får du ofte en nervøs hest og er du en rolig type så får du ofte en rolig hest. Mange skylder på hesten når de får problemer og kvitter seg med “problemhesten” for så å finne ut at neste hest har mange av de samme problemene. Vi må ikke glemme at hver gang en hest blir utsatt for vårt nærvær så former vi den, så en bevissthet rundt hva vi holder på med er svært viktig.
Desensitivisering VS Sensitivisering
Alt vi gjør med hesten kan deles opp i to kategorier; desensitivisering og sensitivisering. Vi kategoriserer det slik at desensitivisering er alt som vi ikke ønsker at hesten skal reagere på og sensitivisering er alt vi ønsker at hesten skal reagere på. Nå finnes det mange desensitiviserings- og sensitiviseringsteknikker, men det skal vi ikke gå så mye inn på her, men mer snakke litt generelt om tankene bak det. Når det er sagt så er det siste du vil å sende hesten inn i en tilstand av tillært hjelpeløshet og frys, derfor bruker vi de tre fasene i “tilvenning av hender og utstyr” som bygger på en “systematisk desensitivisering” fremfor teknikker som “flooding”.
Klassisk betinging
Klassisk betinging er et fenomen som først ble forsket på at den russiske vitenskapsmannen Ivan Pavlov. Han fant ut at man kunne lage en assosiasjon til noe som i utgangspunktet ikke hørte sammen ved å sette disse tingene sammen over tid. Et av de mest kjente forsøkene var da han ringte i en bjelle hver gang han gav hundene sine mat og på den måten fikk hundene til å assosiere lyden av en bjelle med mat. Det er en nevrologisk forklaring på dette fenomenet, nemlig at når nervebaner skytes ut samtidig i hjernen vil de være koblet sammen. “Neurons that fire together, wire together”.
Når vi får hester inn i trening bruker vi dette fenomenet mye ved at vi sørger for å få hesten inn i en parasympatisk sinnstilstand og systematisk desensitiviserer da. For å si det veldig enkelt så desensitiviserer vi mellom hver sensitiviseringsøvelse.
Balansen
Man kan til en viss grad desensitivisere en hest for mye tror jeg. Man vil jo ikke fjerne alle reaksjoner som er i en hest, den skal jo tross alt være en hest med sine reaksjoner på ting. Derfor er det så utrolig viktig å finne den korrekte balansen hvor hesten er nysgjerrig og tilstede. Det er også viktig å tenke på hvordan du avslutter en økt, for det kan totalt forandre hvordan din hest vil være neste gang du tar i den. For husk at hester lærer egentlig ikke av hva du gjlør, men av når du slutter å gjøre det. Avslutter du f. eks. økten din med mye fremdrift så vil det øke stresshormonene i hesten din og avslutter du med mange overganger til holdt og parasympatisk aktivitet vil det vaske vekk stresshormoner. Du må hver dag analysere din hests mentale balanse og justere treningen deretter.