Å jobbe med Hawk Hawk Horsemanship

Å jobbe med Hawk

Jeg vil fortelle litt om hvordan det er å jobbe med Hawk.
Da jeg så at han søkte etter en hjelper for fire uker var det mye som gikk igjennom tankene mine. Det var mange som sa at jeg burde gjøre det for «tenk på alt du lærer». Etter mye om og men søkte jeg, men at jeg skulle være så heldig å få lov til å være med visste jeg ikke.

Da første arbeidsdag kom var jeg spent og nysgjerrig på hva som ville møte meg. Jeg møtte Hawk i stallen, og vi tok en liten kjøretur så han kunne vise meg de forskjellige beitene. 

Jobben min var enkel; holde styr på hvor han la fra seg ting, hente treningshester, gi dem vitaminer og vann og sjekke at de var friske, frie for sår osv.

Fra første sekund var Hawk utrolig flink til å vise å forklare hans metoder for å lede hest og hvordan vi skulle gjøre det. For slik jeg så på det, og som jeg alltid ser på det når vi skal hente en ny hest som er kommet inn i trening, så behandler man den hesten som en vill hest vi nettopp har fanget å ikke kan noen ting.

Litt etter litt slapp Hawk meg mer til. Jo mer han så jeg lærte, jo mer ble jeg utfordret. Ikke fordi Hawk ville se hvor mye jeg kunne, men fordi han visste at jeg kunne men ikke så det selv.

En annen ting som også er utrolig interessant er kaffe koppen til Hawk; uansett hvor han satt den, var det INGEN hester som dunket borti den så den kantet.

En ting, som han også har vært utrolig nøye på, er å spørre om det er noe man er usikker på. For igjen; det er et stort dyr med en egen hjerne vi jobber med og hvis det var noe jeg ikke turte var det bedre å si i fra slik at enten Hawk eller Malin kunne overta eller vi kunne ta det sammen.


Jeg skulle egentlig bare jobbe der i en måned, men når måneden nærmet seg over spurte jeg om det var noen som skulle hjelpe til neste måned. Jeg tror ikke helt Hawk egentlig hørte hva jeg sa for det var ikke noe problem å være med neste måned igjen, og etter det så bare ble jeg. En så fantastisk jobb og et så bra team som vi er skal man virkelig lete lenge etter.

 

- Litago

Tilbake til bloggen