«Hvor lenge skal jeg kreve hestens oppmerksomhet?» spør folk meg ofte. «Hvordan skal jeg belønne hesten?» eller «Skal jeg la hesten få lov til å klø seg på meg?». Jeg har funnet ut av en god måte for å få folk til å forstå hvordan de kan kommunisere disse tingene til hesten sin er ved å øve seg på å «bli en gjerdestolpe».
En gjerdestolpe snakker ikke. Den tenker ikke. Ikke ser den på hesten og ikke prøver den på noe som helst vis å kommunisere med hesten. En gjerdestolpe er en åndsfraværende, død gjenstand som vi kan binde hesten i.
Store kontraster er så mye lettere å se enn små. Og ofte er det slik at når vi først ser etter så ser vi gjerne de mindre detaljene. Slik er det også med hester. Jo større kontrast vi kan lage for dem, jo lettere lærer de seg forskjellen og jo bedre ser de mindre detaljer.
Så dersom mennesket øver seg på å virkelig formidle at de ønsker kontakt og henvender seg til hesten med et aktivt kroppsspråk for så å plutselig bli en åndsfraværende gjerdestolpe, som hesten bare er bundet fast i, skaper vi en enorm kontrast. Hesten lærer seg å lese kroppen vår bedre og merke når vi er «på» og ber om noe og når vi er «av» og den kan gjøre hva den vil. Når hesten kan lese oss slik så blir det lettere for den å finne trygghet i hva vi gjør. Det blir mindre misforståelser og den vil se på oss med helt andre øyne. For oss så lærer det oss å være til stede når situasjonen krever det og få kontroll på vår evne til å tenke over ting som ikke er «her og nå» som f. eks. «hva skal vi ha til middag?», «Hvem skal plukke opp ungene i dag?» eller «har det skjedd noe nytt på sosiale medier?». Det finnes en tid for alle de tankene og vi gir dem en plass hvor de kan eksistere og vi lærer oss til å være tilstede for hesten når det gjelder.
Å kunne «bli en gjerdestolpe» er en fantastisk ferdighet.