Som en av naturens mest majestetiske skapninger, er hester ofte ansett som stolte og elegante dyr. De er kjent for å være intelligente, samarbeidsvillige og lojale følgesvenner til mennesker. Men det er viktig å huske på at hester er store og sterke dyr, og i visse situasjoner kan de være farlige. Jeg bruker nesten aldri ordet problemhest, fordi jeg føler aldri jeg har møtt noen hest som fortjener den tittelen. Jeg har derimot møtt mange problemeiere, men det er en annen historie. Jeg vil gjerne få dele litt av mine erfaringer med det som ofte blir kalt for problemhester.
En historie skjedde nylig der en hest hadde vært en utfordring for eieren i flere uker. Hesten hadde blitt stadig mer uforutsigbar og eieren hadde vært i kontakt med både veterinær og en trener, men ingenting hadde hjulpet. En dag angrep hesten plutselig og tilsynelatende uten forvarsel. Eieren ble truffet av hestens hov og fikk alvorlige skader.
Etter flere undersøkelser av hesten ble det oppdaget at hesten hadde magesår som forårsaket smerte og irritasjon. Dette førte til at hesten ble uforutsigbar og aggressiv, noe som til slutt førte til angrepet.
Hester gjør alltid noe for en grunn. Det er alltid en årsak. Symptomene kan vi alltid dele opp i to; enten så forstår ikke hesten hva mennesket ønsker, eller så er den for følelsesmessig engasjert over noe.
Det første symptomet er relativt enkelt å fikse, for årsaken er jo teknisk sett en brukerfeil. Det er alltid vårt ansvar å gjøre oss forstått og legge alt frem på en måte slik at hesten kan evne å forstå. Ofte innebærer dette å roe ting ned og gå tilbake å lete etter hull i utdannelsen til hest og menneske.
Det andre symptomet kan derimot være verre fordi her er spørsmålet om den sympatiske opphisselsen kan skyldes en fysisk årsak. Min erfaring er at det ofte kan ligge en underliggende grunn til stresset, og det er ikke alltid at det er soleklart hva, eller at en veterinær nødvendigvis kan finne noe. Men, hesten er, i likhet med oss, et pattedyr og kan få nesten alle de samme sykdommene som oss. Hester er mestre i å skjule svakheter, fordi det er viktig for overlevelse i naturen. Jeg har sett hester skjule så mange rare ting og jeg tror at det beste vi kan gjøre er å lære oss å trene det mentale før det fysiske. Hva mener jeg egentlig med det? Vel, dersom årsaken er helt soleklar så tar man jo selvfølgelig tak i det fysiske først, men dersom årsaken er skjult så må vi være gode nok til å trene hest til å kunne finne de skjulte årsakene. Når vi er gode på å trene dem mentalt så vil hesten vise oss årsaken.
Jeg har sett hester gå med knekt rygg og nakke i dages og månedsvis, uten at man nødvendigvis har sett det med en gang. Jeg har sett hester med både lyskestrekk og hjertekramper som kan være vanskelige ting å se. For ikke å snakke om magesår, som er så vanskelig å se fordi alle symptomene er individuelle og varierer fra hest til hest.
Det er viktig å forstå at hester er dyr og kan reagere dersom de føler seg truet eller stresset. Eiere bør være oppmerksomme på hestenes helse og atferd, og søke hjelp fra fagpersoner hvis de oppdager endringer. Det er også viktig å utdanne og informere allmennheten om sikkerhet rundt hester. Ved å følge enkle retningslinjer for sikkerhet, kan vi unngå mange farlige situasjoner. Blir vi også gode nok til å trene dem mentalt så kan vi bevare det magiske forholdet mellom mennesker og hester.