Stiger du av hesten så har du tapt er et gammelt uttrykk som virker til å florere rundt i hesteverdenen. Men, er det virkelig så farlig å stige av hesten når den girer seg opp?
Hesten har selvfølgelig ingen konkurranse med oss og det handler ikke om respekt. Den delen av hjernen som styrer slike tankeganger er så liten hos hest at slike tanker er ikke eksisterende. Når hesten slutter å gjøre det den skal og gjør ting som vi opplever som kranglete så er det fordi den er gått opp i det sympatiske nervesystemet og er nå blitt et offer for sitt eget nervesystem. Følelsene til hesten overstyrer gammel lærdom og kroppen dens jobber mer med å overleve, fordi den tro at den er i fare.
I stedet for å krangle så har vi nå noen andre valg:
Vi kan for eksempel gi hesten noen oppgaver som krever mye oppmerksomhet fra den slik at den på den måten kan returnere til homeo stasis (toleransevinduet sitt), og er man en dyktig rytter så kan man gjøre dette fra salen. Men, dette kan jo eskalere å bli farlig.
Man kan også gi hesten avslapnings-kommandoer, men da må disse være godt innprentet i hesten.
Eller man kan stige av hesten og gi den oppgaver fra bakken, for der er vi tryggere (gitt at du minimum har gjennomført Bakkearbeid Trinn 1).
Eller man kan stige av hesten og hjelpe den med nedregulering, for eksempel med øvelser eller ved å lede den til mat.
Når hesten så er nedregulert er det trygt å sette seg opp igjen. Hesten har ingen konkurranse med deg og tenker ikke at den vant forrige kamp, og nå virker plutselig ting igjen.
Så vær heller trygg og stig av hesten før det går galt for du får ikke ridd når du ligger i sykesengen eller grava uansett.