Hester som ikke kan bindes er et veldig vanlig problem. Noen av dem er livsfarlige å binde opp, mens andre bare stresser og maser. Sistnevnte er et problem de fleste godtar og heller minimerer oppbindingsperiodene.
Husk på at hester er vanedyr. Dersom du alltid får hesten i sympatisk opphisselse og fjerner den når den stresser så er det det som kommer til å skje neste gang du binder hesten opp; den går rett tilbake til vanen med å stresse. Dette stresset er verken bra for hesten din eller for deg selv. Det kan bli vanskelig å sko hesten, få en veterinærundersøkelse, børste, sale på osv. Hesten kan pådra seg magesår og ved å stresse over tid så krymper nervebaner. Med andre ord; all den tiden du bruker på å lære hesten din noe blir litt forgjeves.
Er det så viktig å kunne binde opp en hest da? Kanskje ikke, men det er da ekstremt praktisk og noe som garantert vil bli gjort i perioder av hestens liv. Det er ikke sikkert at det er du som kommer til å ha denne hesten for alltid og den kan måtte både reise på henger og få behandlinger som krever at den må være oppbundet.
Er det noen andre goder med å binde opp hester? Absolutt! Dersom man har en parasympatisk assosiasjon til oppbinding vil hesten kunne jobbe videre med treningen din og nervebanene vil kunne gro. Ved å binde hesten opp etter hver treningsøkt så både øker du læringskapasiteten og fjerner stress fra flere situasjoner som f. eks. hester som stresser hjem, løper av hengeren og liknende. Nervebaner trenger tid til hvile for å gro og en hest som er god på oppbinding er lett å gi de rette forholdene for det.
Så hvordan får man en parasympatisk assosiasjon til oppbinding? Og hvordan kurerer man hester som er blitt farlige i oppbinding? Som med alt annet så må man øve på det for å bli god. Og dersom man har tenkt å gjøre dette så vil man ikke få særlig god effekt ved å binde opp et par ganger i uka, man bør lage en vane først. Altså er det viktig å tilbringe tid oppbundet hver dag frem til assosiasjonen er sterk.
Når hester stresser i oppbinding så vandrer de gjerne litt, kanskje de skraper med beinet eller vrinsker, og jeg ser så mange som kjefter på hestene sine for det. De fleste klarer ikke være konsekvente nok til at det vil føre noen vei, for når hesten er oppbundet så er du mest sannsynlig opptatt med noe annet. Dessuten er det slik at dersom du gir hesten oppmerksomhet hver gang den f. eks. skraper så vil den bli mer giret ved å få kontakt med deg. Å få kontakt med deg vil være første steget i hestens ønske om at du skal løsne den, så ikke gi den denne dopamindosen, overse den heller.
For at du skal kunne overse hesten så vil du trenge en trygg oppbindingsplass. Personlig er jeg ingen fan av kryssbinding på gangen, slik man finner i de fleste staller. Dette er en plass hestene er vant til å kunne gå på, de ser fremover og steiler de kan de lett få foten over et av tauene. Jeg liker å binde hester med hodet mot en vegg, på den måten så tenker ikke hesten så mye fremover. Jeg binder hestene høyt og med så kort leietau at de ikke får hodet særlig mye lavere enn mankehøyde. Da blir det vanskelige å sette fast benet. Og så binder jeg alltid i en «Blocker Tie Ring». Dette er en fantastisk oppfinnelse som ikke bare kurerer hester som ikke kan stå bundet fast, men gjør det trygt dersom hesten skulle ramle. Med sine forskjellige styrkegrader kan man lett justere etter behovet. Når vi får hester inn i trening bruker vi nesten alltid noen dager på styrkegrad 1 før vi går til 2 eller 3. Et par uker senere kan vi binde hesten i sytråd, så da bruker vi bare styrkegrad 1 resten av oppholdet. For at hestene ikke skal skrape seg til Kina så har vi alltid et form for gulv under oppbindingsplassene våre. Har man ikke gulv så kan man alltids slenge ut en plate eller gummimatte f. eks.
Når man så har en trygg oppbindingsplass så er det på tide å ta tyren ved hornene, for nå skal ikke den hesten fjernes fra oppbinding før den slapper av. Da er det en stor fordel å ha trent hesten først slik at den er litt sliten, legg alltid forholdene til rette for at hesten kan lære. Du har nå to valg:
- Du kan la hesten stå så lang tid som det tar. La aldri hesten stå lenger enn 4 timer på tom mage, så gi den mat og drikke med jevne mellomrom.
- Du kan longere hesten sliten med jevne mellomrom. Da vil den få et større behov for å finne hvile. Det er viktig at du longerer hesten fra den blir løsnet til den er oppbundet igjen, så med mindre du har en stor plass rundt oppbindingen må du kunne mestre å longere mens du går.
Under denne prosessen bør du selvfølgelig ikke gå for langt unna, så rydd plass i kalenderen, ha med rikelig med mat, drikke og kanskje sovepose i verste fall.
Binder du hesten din opp hver dag med denne mentaliteten så vil det ikke ta lang tid før du får en hest som slapper dønn av hver gang du binder den opp. Det vil være mye bedre for hesten og mye bedre for deg.