Veldig mange sier at de ikke har problemer med hesten sin, likevel ser jeg dette problemet så ofte. Folk er gode på å tilpasse seg og føler kanskje ikke dette er et problem. De lærer seg til å komme på i fart, eller de unngår hele problemet ved å kanskje ha noen på bakken til å holde fast hesten. Det er kanskje ikke et stort problem før du blir eldre og tregere, eller du har slått deg slik at du ikke kan være kjapp. Da kan et slikt lite problem bli veldig farlig både for hest og menneske, for husk at når hesten tror den skal gå når du stiger på så kan både du falle av og slå deg og hesten kan gjøre farlige ting for deg eller seg selv fordi den allerede er sympatisk opphisset. Dette stresset i den sympatiske opphisselsen kan veldig fort eskalere og detter du i bakken kan hesten din bli skremt og sparke ut i opphisselsen. Det er kjedelig å være etterpåklok når du er skadet eller i verste fall død eller lam.
Ikke Personlighet
Mange ulykker skjer faktisk ved av og påstigning nettopp på grunn av disse omstendighetene og mange tror at det er hestens personlighet og at det ikke lar seg fikse. De aksepterer atferden og tenker, kanskje ubevisst, at slik er min hest. Så tilpasser de seg bare. Men, husk at denne atferden er menneskeskapt! Det er vi som har lært hesten å gå når vi stiger på, og hvis ikke det er oss så er det noen som har ridd hesten før oss. Uansett så er det vår jobb å forandre atferden, så feilen blir vår egen uansett, det nytter ikke å skylde på hesten.
Hvordan har hesten lært dette i første omgang? Vel, hva er det første mennesker ber hesten om å gjøre når de er kommet i salen? Er det ikke stort sett å gå frem? Hester er vanedyr og trenger etter hvert ikke vente på beskjed dersom det alltid er den samme beskjeden som kommer i et mønster. "Rytter går på og ber meg om å gå frem" er mønsteret og hjernen kutter ut mellomleddene og går rett til den repeterende atferden.
Skap en ny assosiasjon
Problemet kunne vært unngått i første omgang ved å be hesten gjøre forskjellige ting hver gang man stiger på, eller lage et trygt mønster som f eks: "Hver gang rytter stiger på skal vi slappe av". Ved å lære hesten å bøye hodet til avslapping kan vi holde hodet fast hver gang vi stiger på og unngå fremdrift. Så kan vi bøye hestens hode fra side til side i ca. et minutt og på den måten skape en ny parasympatisk assosiasjon til påstigning.
Hester som ikke vil stå ved påstigningskrakken
Før vi kan lære en hest å hente oss ved krakken må vi først lære den til å slappe av med krakken. Om hesten aldri har gjort det før eller om den må rehabiliteres så vil oppskriften være den samme, men intensiteten vil muligens variere. Det vi ønsker er at hesten skal få en parasympatisk assosiasjon til krakken. Med andre ord; vi vil at den skal slappe av ved krakken.
Da må vi få hesten inn i riktig sinnstilstand og det kan man f eks gjøre ved å longere hesten for så og la den hvile ved krakken. For best effekt så bør du gå rett fra en ekstrem til en annen, dvs at det ikke skal være noe sinnstilstand imellom. Hesten må gå rett fra å bli longert til å slippe alt stresset ved krakken. Vi kan gradvis øke vasnkelighetsgraden ved å selv stå oppå krakken, lene oss på hesten, dunke litt i salen, late som om vi skal stige på osv. Men, med en gang hesten ikke slapper av i situasjonen så sender vi hesten rett ut i longen igjen og tillater ikke hjernen til å være i feil sinnstilstand. Husk på at dette har ingen ting med straff å gjøre, det er klassisk betinging. Vi må få hjernen til å kun assosiere krakken og påstigning med avslapping.
Nye vaner
Gjør det til en vane å kreve avslapping fra din hest hver gang du stiger på og varier hva du ber om. Sørg for å få hesten inn i et mønster hvor den lytter til deg hver gang du stiger i salen.