Steiling kan for mange være svært skummelt, uansett om det skjer på bakken eller når vi er i salen. Og det er det også; steiling er livsfarlig. Treffer den hesten oss så kan det få fatale konsekvenser. Det samme om vi faller av eller hesten mister balansen og ramler over oss. Den eneste gangen jeg har slått hodet når jeg har falt av en hest er en gang når hesten jeg satt på fikk overbalanse og tippet bakover. For å unngå å bli knust under hesten og salen så måtte jeg sparke meg bakover og ut, dermed ble det hodet mitt som tok den verste støyten for fallet.
I de fleste tilfeller så anbefaler jeg å overse steiling for det er en atferd som forsvinner av seg selv som oftest. Steiling kommer av for mye sympatisk opphisselse og dette vil jo forsvinne ettersom vi lærer hesten å lytte til oss og utvider toleransevinduet dens. Gjør vi «Bakkearbeid Trinn 1» riktig så står hesten for langt unna til å kunne treffe oss.
Men, for ekstremsteileren som har hatt dette atfedsmønsteret siden tidenes morgen så gjelder det å kunne flytte bakpart. En hest som flytter bakpart kan ikke steile, den må få vekta over på framparten for å kunne krysse beina. Det er også den tryggeste plassen å være når hesten steiler; for nå frambeina er i lufta så kan ikke hesten sparke deg med bakbeina. Så derfor skal du løpe til bakparten straks framparten går opp. Løp bort så fort du kan og sørg for å få gitt så mange harde rapp på den bakparten som du kan mens framparten er i lufta. Fortsett å rappe helt til hesten virkelig flytter vekk den bakparten. Det vil ikke ta mange repetisjoner før hesten slutter å steile dersom du får timet dette riktig. Hesten vil slutte å sette sin egen bakpart i fare.
Det samme gjelder fra hesteryggen; spinn den bakparten rundt og rundt hver gang hesten er på vei opp. I verste fall tar du en nødstopp, for da kan ikke hesten steile, gå av hesten og flytt intenst rundt på den før du setter deg opp og rir igjen. Repeter om nødvendig så skal du se at til og med den verste steileren får plantet beina sine på bakken igjen.