Jeg ser ofte at mennesker krever for mye på en gang uten å være klar over det selv. Når man ber om flere ting på en gang så er det vanskelig å vite hvilket spørsmål hesten sliter med, som igjen får hele øvelsen til å falle sammen.
Jeg pleier å spøke litt når jeg sier «hester er som mannfolk; dårlige på å multitaske». Men, det er en sannhet i at det er vanskelig for en hest å skjønne hva vi ønsker av den når vi egentlig ber den gjøre flere ting på en gang. Tenk bare på hvor mange kommandoer som må være på plass i f. eks. et galoppbytte.
Det blir mye lettere for hesten å lære dersom vi isolerer hver tanke og lager sterke nervebaner her før man begynner å sette ting sammen. Sjekk alle elementene hver for seg og sett dem gradvis sammen. Ved å tenke på denne måten kan man lettere finne ut av hvilket spørsmål hesten sliter med som får øvelsen til å kollapse.
Dersom hesten allerede sliter med en kommando i holdt så vil det bli verre i skritt, enda verre i trav og skikkelig ille i galopp. Å trene nervebanene er som å bygge muskler; korte økter med repeterende mønster hvor mengden øker når kroppen først er klar for det.
Alt vi ønsker å lære en hest kan den i teorien fra før av, men vårt ønske er å lage en kommando som assosieres med en tanke som gjør at vi får samme svar hver gang vi ber om noe. Så selv om vi jobber med operant betinging vil det alltid være et element av klassisk betinging i det. Når hesten kan svarene på spørsmålene våre vil det bli mye mindre motstand og frustrasjon.