Krok på leietauet? Hawk Horsemanship

Krok på leietauet?

Jeg møter alltid noen mennesker som ikke liker krok på leietauene sine, og det er helt i orden. Om man ønsker krok eller ikke kommer jo i første omgang an på personlig preferanse. Men, jeg har lyst til å fortelle litt om hvorfor disse folkene er redd for krok på leietauet og dele mine tanker om det.

En krok kan jo i teorien treffe hesten i kjeven dersom leietauet, av en eller annen grunn, skulle få litt "fart på seg". En av de øvelsene det kanskje er mest sjanse for at det skjer i er jo når vi rygger hestene ved å riste i leietauet.

Dersom en krok kan gjøre en hest vondt, eller i verste fall skade en hest, hvorfor ønsker noen å ha krok da? Vel, for det første gjør det jo at det er kjappere å bytte til forskjellige tau og for det andre så gir en god krok en helt annen følelse av verktøyet. Litt vekt der hvor leietauet er festet gjør at hesten både får mildere og tidligere signal når vi drar og kjappere ettergift. Husk at det er ettergiften hester lærer av når man bruker prinsippene i negativ forsterkning, som man gjør når man benytter et leietau. En god krok kan derfor gjøre det lettere for hesten.

Dersom du må riste så hardt i leietauet at den kroken kan treffe hesten din så tenker jeg to ting; du har ikke gjort godt nok grunnarbeid eller du har for dårlig tilpasset verktøy. Dersom du må såpass opp i styrke før hesten din rygger at kroken kan dælje til den så er det et klart svar på at du må gå tilbake til tidligere øvelser og styrke grunnmuren. Eller kanskje du har en grime som ikke sitter ordentlig i ro på hesten, eller et leietau eller en krok som ikke er egnet. Våre grimer har ekstra knuter for en god grunn; de ligger mye mer i ro på hesten enn andre grimer. De er også meget stive, så det skal mye til for at den kroken kan klare å treffe hesten. Får du til det med våre grimer og leietau så må du gå tilbake å gjøre en bedre jobb med grunnmuren til hesten din.

Men, det er en personlig preferanse og det er en av grunnene til at krokene kan tas av på alle våre tau.

Tilbake til bloggen