Jeg tror mye av nøkkelen til bra hestetrening er å kunne lese hvor hesten er i det autonome nervesystemet og hvor den trenger å være. Det finnes tider hvor man trenger å skape litt stress og det finnes tider hvor hesten må kvitte seg med stress. Det sistnevnte er noe som mange sliter med.
Hester er fluktdyr og har mange triggere. Når en hest begynner å stresse så begynner nesten alltid en eskalering av stress og dette vil bare bli verre frem til hesten har fått kvittet seg med det. For å kvitte seg med stress så må man gjøre et skifte i det autonome nervesystemet; fra sympatisk opphisselse til det parasympatiske. Å komme seg ned dit kaller vi for nedregulering.
Når eskalering av stress skjer så blir vi mennesker ofte bidragsytere til stress. Vi blir kanskje mer hardhendte eller kanskje vi skriker og kjefter mer. Gamle ting vi har fått høre som at «hester tester oss» eller «at de ikke har respekt når de holder på slik» gjør også at vi kanskje tenker at vi må «sette skapet på plass» når slike ting oppstår. Eller det kan rett og slett skyldes hvordan vi selv tenker og fungerer; at vi behandler hesten ut fra vår egen forståelse og tankegang og dermed ikke ser hesten som det pattedyret det er; et motorsensorisk dyr full av følelser og ingen resonerende evne.
Når hesten begynner å stresse så må vi heller gjøre noe som kan hjelpe hesten å nedregulere. Hva med å bare la hesten få en pustepause? Eller la den gresse i noen minutt? Det er helt utrolig hvilken effekt dette har.