En litt skummel observasjon jeg har sett og hørt flere ganger er misforståelser rundt negativ forsterkning. Det virker som at folk flest tenker på negativ forsterkning som noe negativt. Ingenting kunne vært fjernere fra sannheten, negativ forsterkning er en belønning.
Det finnes i teorien kun to teknikker for å trene adferd; klassisk og operant betinging. Sistnevnte deles opp i flere muligheter hvor positiv og negativ forsterkning er de mest kjente. Det virker til å ha blitt en slags trend for ryttere å si de bruker utelukkende positiv forsterkning i treningen sin, som om det skulle være mer positivt enn negativ forsterkning.
Den første misforståelsen ligger i at man tror at ordene representerer om noe er bra eller dårlig, altså positivt eller negativt. Det er ikke det disse ordene betyr. Ordene er ment for å representere det samme som batteripoler; en positiv og en negativ pole. Med andre ord; pluss og minus. Positiv betyr dermed at man skal legge noe til og negativ at man skal trekke noe fra for å forsterke en atferd. Begge deler vil føre til utslipp av dopamin og dermed skape læring. Det er altså det samme resultatet i hjernen, uavhengig av metode.
Det er fort å tenke på negativ forsterkning som straff eller tvang, og det virker også til å være en generell misforståelse. Positiv og negativ straff er ikke det samme og har sine helt andre forutsetninger.
Det meste av ridning vil alltid være negativ forsterkning. Det er umulig å ri uten. Når en rytter ser den retningen rytteren ønsker å ri så vil det være en form for ubehag som forsvinner når hesten vrir seg den retningen, dermed er den negative forsterkningen et faktum. Negativ forsterkning sier nemlig ikke noe om hvor ubehagelig noe skal være og ubehag trenger ikke bety smerte. Fenomenet er ei heller påførelsen av ubehag, men opphøringen som fører til læring.
Det vil også være umulig å ha utstyr på en hest dersom man skulle unngått negativ forsterkning i sin helhet. Ei heller kunne vi hatt hester inngjerdet.
Hester selv lever i en verden hvor negativ forsterkning forekommer oftere enn positiv forsterkning. Som fluktdyr er de laget for å lære av å komme unna ubehag og lære så godt og kjapt som mulig, mens rovdyr oftere opplever positiv forsterkning etter en jakt.
Personlig tror jeg ikke det har noe å si om man bruker mest positiv eller negativ forsterkning for forholdet mellom hest og menneske. Så lenge hesten føler seg sett, hørt og forstått så vil ikke teknikk ha noe å si. Nevrologisk skjer det samme i nervebanene.